Fotografering av øyenstikkere, del 2

Blå praktvannymfe

Tekst og foto: Jan Helge Fosså

Øyenstikkerne er små sammenliknet med fugler, og de er til dels meget raske. Det kan derfor være krevende å fotografere dem i flukt. I den første artikkelen om øyestikkerne la jeg vekt på praktisk fotografering og noen nyttige teknikker. I denne artikkelen går jeg litt mer i dybden omkring atferden og biologien til en fascinerende og vakker art som heter blå praktvannymfe (Calopteryx virgo). 

Arten er sjelden på Vestlandet og forekommer bare på noen få lokaliteter i Hordaland. Den er imidlertid vanlig i lavlandet fra Vest-Agder til Sverige. Også rundt Trondheimsfjorden er det mange lokaliteter. Ellers er den vidt utbredt og vanlig i store deler av Europa. 

I fjor fant jeg, med litt hjelp, en lokalitet hvor den blå praktvannymfen var relativt tallrik, og jeg fikk de første bildene. Dette ga mersmak, så jeg tok meg litt mer tid i år. Alle bildene i presentasjonen er tatt i juli 2022, bortsett fra ett i 2021. Det har ikke alltid vært enkelt. Været har vært kaldt med mye regn og vind. Hverken jeg eller de praktfulle liker slikt vær.

Arten foretrekker rennende vann og vi finner den derfor i bekker med, ja nettopp, rennende vann. I flukt synes jeg den er vanskelig å fotografere. Den flyr hurtig og i helt tilfeldige retninger. Flagringen likner mye på flukten til en sommerfugl. Så fort du har fått kameraet rettet mot der du tror dyret er, så er det et helt annet sted. Derfor kan jeg ikke presentere mange fete fluktbilder, men kanskje noe annet interessant.

Bilde 1. Hunnen med sin karakteristiske brune farge på vingene, gyllen kropp og hvite vingeflekker. Et fantastisk ribbemønster i vingene. Nikon Z7, 300mm f/4 pf @ ISO 1100, 1/500, f/9.5.

Bilde 2. Hannen med blåfargede vinger og grønnblå kropp. Vingene kan også se helt grønne ut, avhengig av hvordan sollyset treffer. Nikon Z7, Z 105mm f/2.8 S makro @ ISO 400, 1/250, f/5.6.

Bilde 3. Hannen er territorial og sitter i vegetasjonen i en bekk eller på kantene av denne og vokter området sitt. Han speider blant annet etter hunner og eventuelt hanner som krysser grensene. Hvis det siste skjer, blir det spetakkel. Nikon Z9, 500mm f/5.6 pf @ ISO 1600, 1/3000, f/5.6

Bilde 4, a og b. En hann i reviret sitt. Hannene kan som her sitte i vegetasjonen over vann, eller i vegetasjonen langs vannkanten som i Bilde 3. På bildene kommer en hunn flyvende inn mot hannen. Hunnene holder seg vanligvis ikke over eller ved vann uten at de er på jakt etter en hann eller skal legge befruktede egg. Her viser hun seg frem og hannen reagerer med først å innta en posisjon med kroppen som viser interesse og følger så etter og flyr rundt omkring. Det må tilføyes at hannen også kan nærme seg en hunn så snart hun kommer inn i reviret. Begge viser sin interesse. Så skjer det noe artig, se neste bilde. Nikon Z9, 500mm f/5.6 pf @ ISO 1600, 1/4000, f/5.6

Bilde 5. Hannen har gått ned på vannet og utfører en nærmest rituell dans. Han kan også dykke delvis ned i vannet. Dette er for å vise hunnen hvor det beste stedet for egglegging i reviret hans er. Det er nesten utrolig hva de har for seg disse små krabatene. Jeg tok en rekke bilder av denne atferden, men lurte svært på hva det betydde. Hensikten har jeg lest meg til i ettertid. Bildet er beskåret. Jeg har ikke tatt med hunnen som fløy nær hannen hele tiden, siden hun ikke var i fokusplanet og bare ble en “tåkedott” i bildet. Nikon Z9, 500mm f/5.6 pf @ ISO 1600, 1/2000, f/5.6

Bilde 6. Hunnene flyr ofte og setter seg i vegetasjonen i kanten av vannet/bekken under kurtisen som nå tar av. Hannen nærmer seg langsomt samtidig som han utfører en helt spesiell svirrende flyvning. Han venter på klarsignal fra den utkårede. De signaliserer til hverandre ved blant annet å heve og senke bakkroppen. Når dette skjer, må man være uhyre rask med fotograferingen. Det er ikke tid til å flytte seg og finne “den beste posisjonen”. Det er bare å fokusere og fyre løs. Derfor har det på dette bildet havnet et gresstrå rett foran hannen. Det så jeg ikke da jeg fotograferte, og hvis jeg hadde sett det, ville det ikke vært tid til å fjerne det. Nikon Z9, 500 mm f/5.6 pf @ ISO 1600, 1/2000, f/5.6

Bilde 7. Paret har fløyet til en nærliggende busk. Etter at de er blitt enige så innledes paringen ved at hannen tar tak i nakken på hunnen for å holde henne fast. Dette grepet trengs for å kunne utføre de relativt presise posisjoneringene som trengs i paringen. Se de neste bildene. Nikon Z9, 500 mm f/5.6 pf @ ISO 1600, 1/4000, f/5.6

Bilde 8. Her er paringen kommet et skritt videre. Hunnen bøyer bakkroppen opp mot hannens bakkroppsledd nummer to og tre, som inneholder det som kalles et sekundært kjønnsorgan. Før dette skjer, har hannen overført sin sperm fra nest siste bakkroppsledd og frem til sekundærorganet.

Dette bildet er jeg godt fornøyd med. Begge hodene er i samme plan og er skarpe. Fine farger i tillegg. Hunnens kropp vises veldig fint. Noen vil kanskje hevde at “det er for mye rot med blader og greier som forstyrrer – dyrene burde vært posisjonert mot en rolig bakgrunn ute av fokus”, litt som i forrige bilde. Ja, jeg spurte både hun og han, men de var opptatt og ville ikke flytte seg. Blader og strå på kryss og tvers er for øvrig det man gjerne kaller “natur”.

Det er ikke alltid lett å få begge individene i samme fokusplan. De beveger og snur litt på seg nesten hele tiden. For å tilpasse fotograferingen, endte jeg til slutt opp i bekken med sleipe steiner og dypt vann. Vannet rant over støvlekanten – og jeg bruker støvler med høyt skaft. Nikon Z9, 500 mm f/5.6 pf @ ISO 1600, 1/2000, f/5.6

Bilde 9. Her fullføres paringen. Hunnen plukker opp spermen fra hannens sekundærorgan. Stillingen kalles “mating wheel”. Romantisk anlagte personer vil gjerne kalle stillingen for “kjærlighetshjerte”. Denne formen for paring er det ingen andre insektsgrupper som har. Øyenstikkerne har hatt 300 millioner år på å raffinere forplantningen. Stillingen kan vare i 40 sekunder opp til 5 minutter. Etter paringen kan hannen nok en gang vise hunnen hvor det beste stedet til legging av eggene er (ref. Bilde 5). Nikon D500, 80-400 mm f/4.5-5.6 G @ 400 mm, ISO 800, 1/1500, f/8.0

Bilde 10. Eggleggingen er i gang. Hunnen klarer dette uten hjelp av hannen. Her stikker hun hull i plantestenglene og legger de små eggene inne i stengelen. Hun kan også bevege seg helt under vann og legge egg i opp til 90 minutter. Nikon D500, 500 mm f/5.6 pf @ ISO 800, 1/4000, f/5.6

Som jeg tidligere har vist på bilder av andre øyenstikkerarter, hjelper hannen ofte med eggleggingen ved at de flyr sammen i tandem som det kalles. Det hannen også sikrer seg på denne måten, er at ingen andre hanner parer seg med hunnen før eggene legges.