Blant moskus på Dovre

29. september til 2. oktober 2022, torsdag til søndag, arrangerte vi tur til Dovre, som vi har gjort så mange ganger før i slutten av september. Elleve medlemmer satte ivrig kursen mot Dovrefjell og overnatting på Hjerkinnhus hotell. Etter innsjekking dro noen av oss av gårde for å speide etter moskus, vi hadde innhentet rapporter om hvor det var sett dyr de siste dagene. Litt skuffet måtte vi vende tilbake til resten av gjengen uten å ha sett en eneste moskus, til tross for at vi hadde sett med kikkert der vi visste at det ofte var dyr å se. Det var lite å gjøre med det, men vi gledet oss over at værmeldingene for fredag var gode, og at vi forhåpentligvis ville treffe på dyr da.

Da vi sto opp fredag morgen, var det tykk tåke. Vi så knapt bilene på parkeringsplassen utenfor hotellet. Det var ikke så myer å gjøre med det heller. Vi kunne jo håpe at vinden ville få tåka til å forsvinne, problemet var bare at det nesten ikke var vind. Vi har alltid funnet moskus på de tidligere turene våre til Dovre, men nå kom det en snikende uro om at dette kunne bli første gang vi ikke ville se moskus. Nei, sånn kan man jo ikke tenke, la oss komme oss av gårde!

Vi gikk innover veien mot Snøheim, retning Haukberget. Da vi kom dit, var tåka lite tett. Den var så tett at vi like gjerne kunne ha passert moskus på kloss hold uten å ha mulighet til å se dem. Vi bestemte oss for å ta en matpause, og nistemat og termos ble funnet fram. En halv time senere lurte vi på om det ikke var begynt å lette litt nå? Vi sier det, og vi begynte å gå videre. Etter 200 m fant vi moskusen, en flokk på 12 dyr! Ja!! Turleder Anders ble mange kilo lettere, og alle var snare med å finne fram utstyret. Vi fulgte denne flokken det meste av resten av dagen. Etter hvert beveget den seg tilbake mot Haukberget, der vi fikk mange fine bilder, og vi tok oss tid til litt mer mat. Flokken beveget seg rolig videre retning Grisungsdalen. For å komme dit måtte dyrene krysse Tjønnhøbekken, og det måtte vi og. Dyrene samlet seg på en rygg, og slo seg til ro der. Vi gikk i en stor bue for å komme på andre sida av dem, slik at vi ville få Snøhetta og andre snødekte fjell i bakgrunnen. Der fikk vi de bildene vi hadde håpet på.

Lørdag valgte noen å ta bussen til Snøheim, mens andre gikk til fots innover samme veien. Der traff vi først en enslig moskusokse like ved veien. Den var nok utstøtt av flokken, som var overtatt av en større og sterkere okse. Den så ut som om den hadde forsonet seg med den skjebnen, og den beitet rolig blant høstvegetasjonen. Etter hvert fortsatte vi innover, for i kikkerten så vi en liten flokk litt lenger inne. Også diss lot seg villig fotografere.

Søndag var det tid for hjemreise. Returen gikk via Sognefjellet og Tindevegen i fint høstvær og med utsikt til spektakulære, snødekte tinder.

Foto: Jan Erik Christensen.